Spinnmidd

Advarsel: Jeg er bare en amatør innen dette, så ikke ta noe jeg skriver for god fisk. Jeg tar ingen form for ansvar for hva informasjon eller råd på disse sidene måtte gjøre med plantene dine.

Om spinnmidden

Den spinnmidden som vi opplever som en mare på stueplantene har det latinske navnet Tetranychus urticae - selv om det finnes mange varianter. Det finnes en rekke andre typer spinnmidd. Noen av dem har spesialisert seg på grupper av bestemte plantearter, og går ikke på stueplanter. Navngivningen av dette feltet er forvirrende, og de latinske navnene har vært revidert mange ganger. Dessuten hjelper det ikke akkurat at det er mange motstridende navngivninger og lokale, nasjonale navn.

Opprinnelig kommer den fra mer tropiske strøk. Til oss er den introdusert gjennom gartnerier og hagesentre. Den utgjør et tildels stort problem i varmere strøk, der den kan spise opp avlinger temmelig raskt. På nittitallet ble den introdusert fra Brasil til det sydlige Afrika, der den tydligvis mangler naturlige fiender, og der den har blitt en svøpe for tomatdyrkingen.

På norsk kalles den oftest drivhusspinnmidd. Det finnes også en europeisk spinnmidd, som er rød og som vi finner ute i naturen i Norge (husker noe slikt fra Sørlandet i alle fall). Den kan gå på enkelte planter i hagen, men jeg har aldri hørt at den skulle være et problem på stueplanter.

Spinnmidden har fem stadier: først som egg, deretter som larve, så er det to ulike stadier som nymfe, og til slutt stadiet som voksen. Lengden på livssyklusen varierer fra beskrivelse til beskrivelse. De fleste oppgir den til å ligge rundt tre uker fra egget legges til ferdig voksen. Tiden er svært avhengig av leveforholdene - spesielt temperatur, og under optimale forhold kan det gå fortere. De fleste mener det tar fra rundt 20 dager og oppover fra egget legges til midden blir voksen (noen steder har jeg sett så korte tider som fem dager!)

Som egg er den nærmest gjennomsiktig, litt tåkeaktig eller melkeaktig. Den er så liten av det er meget vanskelig å finne den på en plante, selv med en god lupe. Den beste sjansen du har for å se eggene, er å lete etter dem på angrepne områder. Eggene er svært motstandsdyktige mot ulike sprøytemidler, og de fleste måtene å bekjempe spinnmidd i stue krever flere behandlinger, slik at man kan ta spinnmidden som overlevde som egg på den første behandlingen.

Som larve er den liten, rund, med seks ben (to par fremover og ett par bakover). Den er helt lys eller melkeaktig.

Som nymfe har spinnmidden to stadier. I disse likner den temmelig mye på de voksne, men de er mindre. Midden har nå også fått åtte ben.

En voksen hunn kan legge 100-300 egg i sin levetid som voksen, som er 2-4 uker.

På engelsk kalles den ofte "two-spotted spider mite". Dyret selv er mer eller mindre gjennomsiktlig, men fordøyelsesorganene står frem som mørkere tegninger. Det er bare på svært gode forstørrelser at du ser noe annet enn de to flekkene. En annen type spinnmidd kalles "six-spotted spider mite", og der kan man skimte tre separate flekker på hver side av kroppen, i stedet for en stor flekk.

Spinnmidden liker det varmt og tørt. Når det blir kaldt i været går hunner i dvale. De overvintrer ikke på plantene, men i skrot, blader, bark eller annet som kan ligge på bakken. Det kan da virke som om du har overvunnet angrepet. Påfølgende vår våkner de til liv igjen, og du overraskes av et nytt angrep. Endel andre arter spinnmidd overvintrer ved hjelp av egg, men dette gjelder ikke den typen som går på stuer. Jeg vet ikke temperaturen som får dem til å gå i dvale, og uansett er dette en temperaturintervall, fordi de ulike individene visstnok har ulike terskler for hvor lavt de vil går før de går i dvale.

Spinnet legges vanligvis mellom kløfter mellom blader, mellom blad og stamme, eller det kan strekkes over et blad dersom bladet buler rett vei. Eggene legges vanligvis i spinnet som beskytter dem. Ved svært sterke angrep kan hele eller deler av planten innhylles i spinnet.

Spinnmidden er rund eller oval, med fire ben fremover og fire ben bakover. Den kan variere noe i farger, ikke minst fordi det finnes ulike varianter. Normalt er den rødlig eller oransje eller lys blek, men den kan også være grønnlig. Den har også normalt to flekker, en på hver siden av kroppen. Dette er mat den spist. I overvintring har den oransje og de to flekkene er utydelige.

Spinnmidden er vandrende. De går fra en plante til den neste, spesielt dersom bladverket berører hverandre. De kan også fly i vinden på spinnet, selv om det er mindre aktuelt i en stue. I åkrer angriper de helst i kanten, og kan spise seg gjennom åkeren fra en kant.

Hvordan finner du dem?

Det er mange som sier at den enkleste måten er å riste planten over et hvitt papirark. Dermed skal midden falle ned på arket og være lett å se mot den hvite bakgrunnen. Jeg er skeptisk til denne metoden. De testene jeg har gjort er at med mildt angrepne planter er det slett ikke sikkert at denne testen avslører spinnmidden. For stueplanter er du interessert i å stoppe selv små angrep, for spinnmidden vil ta over dersom den ikke utryddes fra stueplantene dine.

Min favorittmetode for å finne spinnmidd er å holde planten opp mot sterkt lys, gjerne i sollys, og se etter små, mørke flekker. Ofte er det bare litt jord eller støv, eller det kan være en skade på et blad. Bruk en sterk lupe (8-10x, du får dem på Clas Ohlson) for å se nærmere på flekker som kan være spinnmidd - det er den beste måte å forsikre seg om at det faktisk er spinnmidd. Spesielt er det nyttig å la sterkt lys falle inn nesten helt parallelt med bladets overflate, da er det lettest å se dem bevege seg.

Så langt det er mulig, se over hvert enkelt blad. Se først og fremst etter spinnmidd på undersiden av bladene, for det er der de helst oppholder seg. Dersom det er for mange blader til at du kan sjekke dem alle, så må du i alle fall se på blader fra alle steder på planten. Sjekk spesielt unge blader og skadede blader.

Når du først har sett spinnmidd en gang, er det veldig mye enklere å finne dem neste gang. Det er også endel andre kjennetegn du kan se etter for å finne spinnmidd.

Spesielt ille kan spinnmidden herje om vinteren i godt (sentral-)oppvarmede leiligheter. Da blir det gjerne både tørt og varmt i leiligheten, et klima som midden liker godt. I tillegg er det lite lys om vinteren, slik at plantene står svakt til å motstå et angrep.

Spinnmidden har sine favorittplanter. Den ser ut til å foretrekke planter med relativt tynne og bløte blader. Noe av det frustrerende med spinnmidden er nettopp at den ser ut til å ha angrepet en enkelt plante, mens den i virkeligheten har varierende grad av angrep på nesten alle plantene. Derfor holder det ikke å sprøyte og isolere den angrepne planten. Det tar bare noen uker, så dukker det opp nytt angrep på neste plante på favorittlista.

Noen av plantene i min stue som de har satt spesielt stor pris på, er Gummiplante (Ficus elastica), Syngonium, palmer, Callisia repens.

Generelt er planter med spesielt tykke blader tilsynelatende motstandsdyktige. Det behøver ikke å bety annet enn at de ikke klarer å ta planten fullstendig over. Det kan godt tenkes at de klarer å overleve på en slik plante, mens de venter på at du skal blåse "faren over" etter bekjempelsen av et angrep. Jeg vil sterkt anbefale å også behandle andre planter i nærheten av en synlig angrepet plante, selv om de ikke viser synlige tegn.

Er alt helsvart?

Er det ingen gode nyheter her? Vel, det er et par. Spinnmidden kan ikke fly, så den sprer seg kun ved vandring. Dermed er det relativt trygt å ha infeksjon i den ene halvdelen av stua - den andre halvdeles smittes ikke dersom du tar forholdsregler.

Dernest, selv om spinnmidden tilsynelatende vandrer over hele plantesamlingen din, så virker det som om de allikevel er flokkdyr. Jeg har sett angrep der de får lov til å formere seg i fred, men allikevel velger å holde seg bare på enkelte blader av planten. Det skulle tilsi at dersom vandring helst er et resultat av overbefolkning. Problemet er vel helst at selv relativt store angrep kan gå temmelig ubemerket hen.

Det er faktisk mange som mener at spinnmidd ikke er noe stort problem. Det er mulig at dette er personer som er flinke til å oppdage angrep og deretter følge opp med jevnlige bekjempelser i etterkant. For oss andre som har en tendens til å glemme å bekjempe spinnmidden når den ikke er plagsom, er spinnmidd en pest og en plage.

Hvordan bli kvitt den?

Jeg har forsøkt mye for å bli kvitt spinnmidd. Det mest løfterike er å kombinere flere angrepsvinkler, og håpe at deres felles effekt skal ta knekken på udyrene. Her er ulike delløsninger:

Anders' program mot spinnmidd

  1. Identifiser plantesoner. De bør ligge slik til at det er et godt stykke for spinnmidden å gå før de kommer fra en sone til neste, gjerne et par meter. Under ingen omstendihet skal bladene fra plantene i en sone berøre plantene i en annen sone, og de må heller ikke berøre samme gjenstand, f.eks. en gardin. Slik kan du begrense angrepene.

  2. Definer karanteneområder. Et karanteneområde kan f.eks være vinduene på kjøkkenet eller et annet rom. Aller helst bør du ha et karanteneområde for planter som har vært infisert og som er til observasjon, og et annet for planter som har vært angrepet og som er under behandling (dvs som du vet spinnmidden kommer tilbake på dersom behandlingen avsluttes).

  3. Gå over alle plantene. Ta vindu for vindu. Sjekk med godt lys for flekker på bladverket, og kontroller om det er spinnmidd med en sterk lupe. Enhver "sone" der spinnmidd oppdages håndteres som infisert. Alle planter i sonen skal dusjes godt med såpevann, de plantene som hadde spinnmidd dusjes to ganger på samme dag og får lov til å tørke mellom hver dusjing. Samtidig skal vinduskarmen vaskes godt med sterkt såpevann.

  4. Plantene i en infisert sone skal alle sammen gås nøye over hver uke. Dersom det blir funnet ny spinnmidd på den skal behandlingen med trippel dusj gjentas. Dersom det ikke blir funnet ny spinnmidd, dusjes de bare en enkelt gang.

  5. Soner der alle planter er fri for spinnmidd i fire uker etterhverandre, kan du la være å dusje, men du bør allikevel sjekke dem hver uke en stund fremover. Gi dem allikevel en dusj en gang i blant for sikkerhetsskyld.

Biologisk kontroll

Dette kan høres forlokkende ut, spesielt for de som ikke ønsker å bruke kjemikalier på plantene sine. Imidlertid vil jeg advare mot å tro at dette er enkelt. Merk: Det er sikkert en masse restriksjoner på import av dette, så ta overforstående linker til informasjon, ikke som en forslag til hvor du kan kjøpe for import til Norge.

Det er flere grunner til at det ikke er enkelt å gjøre i en stue. For det første selges disse rovinsektene i kvanta og til priser som er mer egnet for professjonelle dyrkere med store arealer. Dernest baserer bruken av rovinsekter seg på at man finner et balansepunkt mellom skadedyr og nyttedyr. I en stue er du imidlertid interessert i å kvitte deg helt med skadedyrene; og da må du muligens til flere ganger med rovinsektene, for de dør ut når de ikke finner mer mat.

Jeg har sett dem solgt i kvanta og til priser som er overkommelige i engelskspråklige land, men ikke i Norge.

Lenker